Svar på spørsmål ang utveksling!
Min nye blogg
finner du her
Blanke ark
I fem år har jeg søkt og prøvd å lete fram meg, og nå vet jeg endelig hvor jeg er. Det vil fortsatt ta tid å bli kjent med meg, men nå har jeg viljen.
Denne bloggen har ubevisst vært et resultat av usikkerhet og leting. Jeg trenger ikke lenger denne bloggen for å få fram den personen jeg er.
Jeg kommer i nærmeste framtid til å slette alt på denne bloggen. 1 år med 503 innlegg skal nå bort, og jeg skal begynne med blanke ark. Ny blogg, nye opplevelser.
Håper dere følger meg videre når den nye bloggen kommer:)
Tusen takk for alle kommentarer og støtte jeg har fått, de er en stor del av grunnen til at jeg nå kan starte på nytt!
En halv garderobe rikere(og en desto mer fattig Inger-Johanne)
Etter aa naa ha kjoept turens fjerde skopar(tre av dem idag) , har jeg naa offisielt shop-stopp. Therese og Hanne jobber paa spreng for aa finne ut hvor mye det vil koste aa ha med en ekstra koffert hjem, for slik situasjonen er naa, blir jeg noedt til aa ha paa meg en halv garderobe paa flyturen hjem.
Naar jeg kommer hjem skal jeg lage en videoblogg der jeg forteller om fredagen. Da ble Therese og jeg nemlig kastet ut av verts-familien.
Naa bor vi hos verdens soeteste dame(etter mamma saaklart) sammen med en annen jente fra Russland. Det er flott, for i den forrige familien fikk vi ikke snakket engelsk i det hele tatt(bortsett fra "Hi"). Naa maa vi gjoere det hele tiden!
Som dere sikkert allerede har oppfattet har dagen gaatt med til shopping, og Starbucks. Ergo: baade kofferten og jeg er noen kilo tyngre.
Beklager for lite blogging, men det friser faktisk mye mer aa tilbringe tiden i Brightons gater enn paa dens internettkafeer!
Downs park
Funfacts:
Igaar saa vi en buss som det sto "Downs park" paa.
Michelle: "Downs park?! Det var et litt hemma navn da!"
I foud hygiene!
Idag har vi funnet en annen kafe, though. Igaar var vi paa en med hygiene som kunne minne om huset til vertsfamilien vaar(ja, nettopp).
Skulle gjerne lagt ut masse bilder fra oppholdet her, men det blir vanskelig uten egen PC. Jeg har den faktisk med, men da jeg spurte Debbie om internett noekkelen, trodde hun at jeg mente at jeg skulle bruke datterens jobb-PC. Hun er litt treig, stakkars..
Vel, vi faar da ihvertfall god middag! Ellers er det ikke saa altfor mye aa skryte av.
Anyway, vi tilbringer veldig liten tid i huset, saa vi overlever!
Idag skal vi igjen ta oss turen til matbutikken for aa kjoepe mat vi kan spise i smug til frokost, foer vi gaar downstairs for aa tvinge i oss litt frokostblanding.
Foeler det hoper seg opp med negative ting her. At the end of the day, er dette faktisk en eneste stor positiv klump av opplevelser, laerdom og nye venner! For all del; faar du noen gang muligheten til dette, maa du ikke tvile! Jeg gruer meg som en unge til aa forlate dette stedet og disse menneskene!
Avslutter med et bilde av denne geniale(jeg pleide aa hate det ordet..) drikken, med kun 10 kcal!Tenkte aa fylle en koffert med dem.
20.jul.2008
Jeg har laget en blogg for mamma, slik at hun kan foelge med, uten aa maatte lese denne bloggen. Denne vil jeg nemlig ha for meg selv.
Les mitt innlegg paa www.type2b.blogg.no !
Lets go to Brighton!
Om fire timer skal vi stå opp, og magen min krangler. Jeg syns litt synd på Therese som skal sove sammen med meg inatt, for måten magen krangler er på absolutt ingen måte en positiv opplevelse for verken meg eller mennesker i min nærmeste omkrets.
Siden deler av hjernen min grenser til synsk, er det noe som sier meg at huset vi flytter inn i imorgen ikke har internett.
Det vil bli som å bli lagt inn på rehab.
Om min synske hjernedel, mot formodning, skulle ha rett; Ha det bra så lenge! Jeg har i verste fall ikke internett på tre uker. Men hey, da kan jeg jo faktisk leve et liv!

Sorgen og gleden

Gjør dere selv en tjeneste; kjøp Sorgen og gleden og lytt til Lite barn som kommer med Kari Bremnes. Jeg kjenner en merkelig følelse av å virkelig leve. Jeg vet ikke, kanskje alle blir truffet av forkjellige sanger og opplevelser? Mine jeg lever opplevelser slår til på helt uventede steder. For noen måneder siden kjente jeg det da jeg sto bøyd i lyngen og Kristine brukte ryggen min som skrivebort for en naturfag-oppgave. Noen dager senere
kom det innover meg når jeg satt på bussen.
Videoblogg: Before Brighton
Jeg merker jeg blir flau over meg selv, når jeg nå poster denne filmen. Bare for å ha det klart: Jeg prøver ikke å være veldig morsom. Jeg har det bare med å få det til å virke sånn!
Når det er sagt; er jeg ikke dønn seriøs heller. For all del.
Smartass siss
Som ikke det skulle være nok; for et kvarter siden skulle jeg sette i gang med pakkingen, da det viste seg at noen hadde satt en lås på kofferten min. Denne noen ligger nå og sover søtt i Frankrike og vet, forhåpentligvis, koden på låsen.
Kommer ganske sikkert til å bli vekket av en irritert mor som legger ut om at jeg lovte å pakke ikveld. Vel, da skal jeg gledelig forklare henne grunnen til denne lille glippen.
Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke merker noe særlig til at jeg skal reise. Trodde at jeg skulle kjenne et eller annet. Hvor er nervene, liksom? Huff, er redd de dukker opp nå jeg står på Gardermoen.
Jeg har ihvertfall fått inntrykk av at lederen vår er superhyggelig, så det blir spennede å møte henne!

Mat..
Stop and stare

- er virkelig en nydelig sang!
Som dere kan se har jeg spist enda en posjon av.. jeg vet ikke hva jeg skal kalle det. Mye bær er det ihvertfall! Og en halv banan. For all del ikke glem bananen; det er nøkkelen til nytelsen! Hm, det ble kanskje litt feil bruk av ord.
Apropos koffert. For meg er det lekende lett å planlegge hva som skal tas med på en ferie. Da det derimot kommer til selve pakkingen, går det tregere. Jeg får meg altså ikke til å legge tingene i kofferten. Det blir som å måtte ta et skritt nærmere, og det skremmer meg, tror jeg!
Mest sannsynlig vil pakkingen finne sted i natt. Det er som regel da jeg pleier å få ting gjort (ja, akkurat..). Rydding av rommet, for eksempel: det gjøres alltid på natten her i huset.
Godt blandet

Noen som kjenner Debbie Golding? Vel, det gjør snart jeg.
På tirsdag sjekket Therese og jeg hvem vi skulle bo hos i Brighton, og det viste seg at det var Debbie. Jeg satt med pusteproblemer i et minutt før jeg klarte å tenke noen lunde klart igjen. Vi skal altså bo hos en enslig dame! Ah, jeg gleder meg! Det første ordet mamma brukte for å beskrive henne var hespetre, men, det vil da tiden vise.
Idag har mamma bursdag, og jeg har klart å feire dagen uten kake! Jeg har aldri klart å holde et slikt løfte til meg selv, og nå, som jeg først har klart det i nesten en hel uke, vil jeg ikke gi meg nå!
Om ikke så lenge kommer Elise. Vi skal ha sisternight her hos meg, og se på 27 dresses. Wey, det blir funfun!
Selvom gårsdagen antrekk ikke var noe særlig spennende, slenger jeg med noen bilder likevel, nå som jeg likevel har brukt tid på å ta dem!



Musikktips?

Mhm, se hva jeg laget istad! Yummy in my tummy! Og ikke så aller verst når det kommer til sunnhet heller. Åneida!
Virker kanskje en smule desperat å poste to innlegg rett etter hverandre, men, det er rett og slett fordi jeg er litt desperat for øyeblikket.
Igår var jeg nemlig nødt til å slette alle sangene fra iPoden min, for å få lagt inn nye sanger. Nå har jeg lagt inn alle cd-er det er å finne her i huset, men skulle gjerne hatt noe litt nytt også. Cd-ene har jeg jo hørt så mange ganger!
Kom gjerne med forslag om norske artister, slik at jeg kan skryte litt til mine kommende Språkreise venner!:)
..og, andre sanger og artister!
Buksen til min venninnes far


-er nå min shorts.
Det ble ikke helt slik som jeg ville ha den, men jeg kom etterhvert fram til at denne versjonen nesten var like fin. Avisen holder jeg for å sjule mitt jeg-er-hjemme-hele-dagen-og-gidder-ikke-å-ordne-meg-ansikt.
Om snaue to timer setter jeg kursen mot Iselin. Jeg gleder meg til å se henne og Sarah igjen. Tror sist gang var i påskeferien!
Før gikk vi i samme klasse og var sammen hver dag. Vi var trippel-D(dum, dummere, dummest). Nå, som vi går på hver vår skole, har vi kun vært sammen tre ganger på et helt år!
